Svein Bakke:
1. Hva fikk deg til å velge en karriere som hestepraktiserende veterinær?
Før jeg begynte å studere jobbet jeg et halvt år som cowboy i Midtvesten. Etter å ha jobbet på hesteryggen fra morgen til kveld 24/7 ble jeg både fasinert og begeistret for hesten som «medarbeider». Da bestemte jeg meg for å prøve å bli hesteveterinær.
2. Hvordan var utdannelsen og starten av arbeidslivet for deg som hesteveterinær?
Jeg kom ikke inn på NVH så jeg begynte på universitetet i Berlin. Etter første året var det såpass tort frafall at kullet ble supplert med utenlandsstudenter. Slik havnet jeg på -73 kullet med bla Nils Ivar Dolvik og Carl Fredrik Ihler. Jeg hadde hest selv under studiet og begynte med en gang jeg fikk midlertidig lisens (dvs fra påske siste året) å kjøpe ambulant hestepraksis i Oslo-området. Det var spennende og morsomt.
3. Hva var de største utfordringene da du begynte å jobbe med hester?
Som de fleste andre mannlige veterinærene hadde jeg ubegrenset med selvtillit. Da jeg var ferdig tok et engasjement på NVH før jeg begynte på Bjerke Dyrehospital da det startet opp.
4. Hva har du likt best med å jobbe med hester og hesteeiere gjennom karrieren?
Hesten er et fantastisk dyr og jeg er privilegert som får jobbe med dette flotte dyret hver dag. Også hesteeierne mine er flotte mennesker som vil bare vel for hesten sin. Jeg jobber jo 95% med ridehester, så det blir mye 1:1. Tidlig i min karriere fikk jeg et doktorgradstipend fra Rikstoto for å forske på diagnostikk av kroniske luftveislidelser. Det har betydd mye for meg.
5. Hvordan har arbeidsdagen som hesteveterinær endret seg gjennom årene?
Mine arbeidsdager er ganske forskjellig. I perioder har jeg jobbet på NVH og drevet Momarken Hesteklinikk. Uansett har jeg likt å jobbe ambulatorisk. Til å begynne med var vi ganske få som gjorde det så det ble mye kvelds og helgejobbing. Etter hvert er det blitt mange flinke kolleger rundt omkring og også Hestevakten. Nå kjører jeg ikke akuttpraksis lenger. De siste 15 årene er det blitt mer og mer sakkyndige uttalelser i forbindelse med rettstvister. Jeg bruker i snitt en helt arbeidsdag i uka, og det er interessante jobber. Langt de fleste er uenigheter i etterkant av kjøp/salg, og hvert år tilbringer jeg noen dager i retten.
6. Hvilke fremskritt innen diagnostikk og behandling har du opplevd som de mest betydningsfulle?
Innenfor kirurgi har det skjedd kvantesprang. Da jeg var med og opererte kolikkhester døde de fleste. Nå er det de aller fleste som overlever. Kirurgi via kikkehullsteknikk har vært en revolusjon. Når det gjelder indremedisin er det kanskje ikke de helt store revolusjoner som har funnet sted (jeg burde kanskje ikke si dette som indremedisiner selv)
7. Er det noen spesifikke teknologier eller metoder som har revolusjonert måten du jobbet på?
De fiberoptiske endoskopene har utviklet seg kraftig fra de store som krevde strøm og eget bord til dagens batteridrevne med skjerm og opptaksmuligheter og Blåtannoverføring.
8. Kan du fortelle om en eller flere minneverdige dager på jobb som du aldri vil glemme?
Jeg har hatt så mange minneverdige dager på jobb at det er vanskelig å plukke ut noe. Møte med dronning Elizabeth, foredrag på BEVA, min egen doktordisputas, møte med mennesker som elsker sin hest over alt. Som stevneveterinær på Bjerke og Momarken ser jeg mange ganger de flotteste av de flotte travhestene. Det gjør inntrykk. Å avlive hester er også noe jeg gjør med den største ærefrykt. En avslutter en epoke i noens liv. Jeg har alltid tårer i øynene når jeg gjør det. De siste 10 årene har jeg sammen med mange amerikanske kolleger drevet en liten klinikk på Turks & Caicos. De gangene jeg jobber der blir jeg påminnet om hvor godt vi passer på dyrene våre.
9. Hvilke utfordringer og suksesser gjorde størst inntrykk på deg?
Har ikke hatt noen suksesser ennå som har gjort inntrykk på meg. Utfordringer er det hver dag, mest i forbindelse med diagnostikk. Det er ikke to hester som er helt like.
10. Hva har vært den største lærdommen i løpet av karrieren?
Vær en god kollega, vis ærefrykt overfor pasient og dyreeier. Biologi er læren om det uberegnelige, om variasjon over et tema.
11. Hva mener du er den viktigste egenskapen en hestepraktiserende veterinær bør ha?
Det samme som over: Vær en god kollega, vis ærefrykt overfor pasient og dyreeier. Biologi er læren om det uberegnelige, om variasjon over et tema.
12. Hvilke råd vil du gi til unge veterinærer som ønsker å spesialisere seg innen hest?
Ett enkelt råd: Go for it !
13. Hva kan dagens veterinærer lære av din generasjon?
Dagens veterinærer er enda mer kunnskapsrike enn min generasjon. Vi lærte å være mer mentalt robuste. Jeg er ikke sikker på hvordan vi skal overføre dette til dagens generasjon.
14. Hvordan vil pensjonisttilværelsen være for deg, og hva bruker du tiden din på nå?
Står under P i fremmedordboken. Driver som før.
15. Hva savner du mest ved yrket, og hva er du kanskje glad for å være ferdig med?
Jeg har savnet et kollegialt forum i perioder. Det hadde vært fint å være med i en praksisgruppe men det løpet er nok kjørt.
16. Hva har vært det mest givende med å jobbe som hesteveterinær?
Møte med mennesker og hester som trenger deg.
17. Hvis du kunne gjort noe annerledes i karrieren, hva ville det vært?
Kommer ikke på noe i farta.
18. Hvordan opplevde du samarbeidet med kolleger og andre fagfolk i løpet av karrieren?
Den eldre generasjon dyrleger var betydelig mindre kollegiale enn kollegene er i dag. Ting har bedret seg betydelig.
19. Har du opplevd situasjoner relatert til hest eller yrke som har preget deg som menneske?
Det opplever jeg hver uke.
20. Hvis du skulle oppsummere karrieren din, hva ville du sagt?
Tja. En gang jeg tok noe glass rødvin med professor Chris Politt kom det opp hva vi ville ha på gravsteinen vår (mot slutten av kvelden). Jeg husker ikke hva jeg selv sa men Chris ville ha: He thought he knew something about laminitis !
